
Nabotunet "Nordigarden" kom på magisk vis inn i livet og ble kjøpt i September 2008.
Det nærmer seg april 2009.
Finanskrisen har et godt fotfeste, til tross for dette er Våningshuset i ferd med å finne seg selv.Nye vinduer gir bygningen sjelen tilbake, og vi som er inni får det vakre lierlandskapet intravenøst gjennom øynene.
Råte er spikket bort, de gamle dragerne får komme frem å puste, og vise sine mange hundre år. De kommuniserer godt med ny vakker panel.
Flere har spurt hvor det blir av kjøkkeninnredningen. Den er jo på plass; hjemmesnekret av gammel plank med tapetrester fra en vegg revet ned i 2. etasje. Under kjøkkenvasken minner en liten dør fra Marokko meg om våre 14 dager på "Loffen" der nede.
Og den minner meg også på at magi og skjønnhet skal ha sin velfortjente plass i liv og hus.Et gammelt skap kjøpt på auksjon rommer kopper og kar.Langbordet som fulgte med gården inspiserer det hele, og får meg til å tenke at her er vi, i en forlengelse av husets historie.


